Ikke alle ormer er like! Det finnes flere typer kompostorm i komposthaugen. Vi forklarer bruken av dem og hvordan du kan dyrke dem selv.
Komposthaugen lever – og det er bra. Til slutt sørger kompostormer for at organisk avfall brytes ned raskere og blir til fruktbar kompost. Hvis du er interessert i hvordan kompostorm fungerer, hvilke typer kompostormer det finnes, og tenker på å forplante kompostorm, kan denne artikkelen være nyttig.
Hvorfor hører kompostorm hjemme i gjødselhaugen?
Kompostormer er spesielt sultne. Imidlertid fungerer fordøyelsen helt annerledes enn hos mennesker. Halsen domineres av en slags overleppe. Tarmen strekker seg fra munnåpningen til bakenden av ormen. Meitemark har ikke skjelett. De indre organene er beskyttet av en muskelkappe.
Når ormen får i seg kompost, kommer det også sand og småstein imellom. Den myke komposten går gjennom spiserøret og eltes til en pasta i kråsen. Steinene knuses i prosessen. Utskillelsene er beriket med kalsium. Kalsium nøytraliserer surheten og holder ormeskittet sammen i de karakteristiske haugene.
Nå spiller sopp og bakterier inn. Disse bryter ned kompostormens avføring til små humuskuler.
Hvilke typer kompostormer finnes?
Kompostering kan fremmes av ulike ormer. Hobbygartnere vil finne spesielt effektive hjelpere i disse representantene:
- Eisenia fetida
- Eisenia andrei
- Eisenia hortensis
Eisenia fetida - stinkormen
Disse ormene er de vanligste i komposten vår. Stinkormen lever også under torv av konvensjonelt naturlig gress. Ormene befinner seg i de øvre lagene av jorda og lever av ferskt organisk materiale.
møkkormen klarer å spise halvparten av sin egen kroppsvekt med kompost hver dag, og produserer store mengder materiale som kan omdannes til humus.
Stinkormen når en lengde på mellom fem og ti centimeter og kan bli rundt en halv millimeter tykk. Siden det er opptil fire ormer i ett eggdisse kompostormene formerer seg veldig raskt.
Tips: Etter to måneder er stinkormen ferdig utvokst og kan ta vare på sitt eget avkom.
Eisenia andrei - stripwormen
Denne typen orm kan lett forveksles med stinkormen. Selv om det ikke er noen forskjeller i størrelse eller livsstil, gjør fargen forskjellen. Fargen er for det meste rødbrun og monokromatisk. Undersiden er ofte lysere. Siden de enkelte segmentene ser ut som et stripete mønster, er det vanskelig for lekfolk å skille dem fra stinkormen.
Eisenia hortensis - fiskeormen
Den europeiske meitemarken er blågrå i fargen med rosa ringer. En gang et populært fiskeagn, er meitemark nå en integrert del av kompost. I motsetning til de allerede nevnte artene kan Eisenia hortensis også bruke grovere og treaktig materiale. Denne kompostormen er den største av artene som er nevnt.
Den gigantiske rødormen kan bli opptil 17 centimeter lang. Tykkelsen varierer med mattilgangen og den inneholdte jordfuktigheten. Hvis det er nok mat tilgjengelig, er en størrelse på 15 til 17 centimeter ikke uvanlig.
Den smidige typen orm, også kjent som treklatrer, formerer seg mye langsommere enn de to andre kompostormene. I gjennomsnitt er det 1,2 ormer i ett egg. Det kan ta opptil fem måneder før kompostormene blir modne og kjønnsmodne.
Hva slags orm er best for kompost?
De beste opplevelsene lages med en blanding av alle de tre nevnte typene. Den foretrukne maten til Eisenia Fetida og Eisenia Andrei består av ferskt organisk avfall. Eisenia Hortensis, derimot, foretrekker papir, papp og annet treaktig materiale.
Tips: Eisenia hortensis er den sterkeste av kompostormene og kan løsne jorda godt.
Avle kompostorm selv – er det mulig?
Kompostormer kan reprodusere seg selv hvis nok friske ormer allerede er tilstede i komposten eller kan kjøpes. Formering kan skje i en spesiell ormeboks eller annen beholder.
Det er et par ting å huske på:
- Pass på at ormeboksen er tilstrekkelig ventilert. Lite oksygen vil gjære ormematen og kvele ormene.
- Kompostormer er mest aktive ved temperaturer rundt 20 grader. Temperaturen skal være somholdes konstant.
» Tips: Ved temperaturer under frysepunktet og over 30 grader dør kompostormene og alle mikroorganismer.
- Ormeboksen må holdes konstant fuktig. Bruk en sprayflaske til å fukte for å hindre at boksen flom over. Papir og papp kan absorbere overflødig fuktighet.
- For å unngå at innholdet i ormeboksen blir for surt, bør rester av sitrusfrukter ikke kastes der.
» Tips: Hvis pH stiger til 6, 5 og høyere kan tilsetning av kalk nøytralisere surhet og forbedre jordklimaet.
- Ormeboksen må dekkes, for kompostormer setter pris på mørket. Dessuten holdes solen og mulige rovdyr ute.
Ormene bør mates en gang i uken. Husk at en orm spiser omtrent halvparten av sin egen vekt. For å hindre at bakterier formerer seg, bør mengden mat begrenses. Å veie kompostormene til å begynne med kan hjelpe med dette.
Den følgende oversikten vil gjøre deg kjent med egnet og ganske uegnet mat for kompostorm:
passende mat
Frukt- og grønnsaksrester (rå)
Eggeskall (kokte)
Brød, rundstykker (smuldret)
Te- og kaffegrut
Kartongpapir
trespon
uegnet mat
Kokt mat
Kjøtt
Sitrusfrukter
Meieriprodukter
Rå egg
Hvitløk
Trykt papir
Tips: Les også artikkelen vår "Hva kan gå i komposten?".
Kompostormen i ormeboksen
Hvis kompostormer skal flytte inn i ormekasser, det være seg for formering eller for å sette opp en ormefarm for lengre oppdrett og avl og for å produsere kompost, er det et par ting å vurdere.
En ormeboks er en større boks laget av tre eller plast. Det er vanligvis to kamre. Skilleveggen består av perforerte stenger eller plater og kan lett passeres av ormene.
Tips: Hvis du vil prøve kompostormoppdrett for første gang, er plastkasser som allerede har rom og kran for drenering av væske en enklere løsning:
Før først litt kompost i boksen sammen med ormene. Området vil gradvis fylles opp. Fyllingen av det andre kammeret startes deretter. Når alle ormene har migrert til den ferske komposten, kan den ferdige komposten fjernes fra kammer en ogresirkulere.