Hvis du leter etter noe spesielt til grønnsaksplassen din og ikke alltid vil bare dyrke standardgrønnsakene, er jordbærspinat noe for deg.
Sjeldenheten av grønnsaker er ikke bare pen å se på, men er også veldig sunn på grunn av det høye C-vitamininnholdet. Med sine nøtteaktige, jordaktige aromaer og harmoniske karakter er plantens blader spesielt egnet til kulinarisk bruk. Når det gjelder farge, form og smak, minner bærene mer om bringebær, som har lite til felles med jordbæret som gir dem navnet. Fruktene presenterer seg smaksmessig med en fyldig sprit, som er svært variert i søte, fruktige aromaer. Så hvis du vil gi rettene dine et spesielt preg, bør du reservere en plass i grønnsakslappen til jordbærspinaten.
Sjeldenhetens opprinnelse
Jordbærspinat, også kjent som gåsefot og botanisk Chenopodium foliosum eller Blitum virgatum, er ikke en hybrid av spinat og jordbær, som man kunne forvente. Snarere er det en grønnsak fra revehalefamilien. I tillegg til den innfødte Chenopodium foliosum, er det også den nordamerikanske piggete jordbærspinaten, som har det botaniske navnet Chenopodium capitatum. Begge typer kan høstes, tilberedes og spises som spinat.
En tid ble markjordbærspinat dyrket som en sommerbladgrønnsak. Siden ekte spinat er mye lettere å høste, erstattet den raskt jordbærspinat fra 1500-tallet. Denne virkelig eldgamle grønnsaken opplever en renessanse i dagens kulinariske kjøkken. Navnet jordbærspinat uttrykker det faktum at planten bærer små, røde og spiselige frukter. De presenterer seg ikke med en spesielt utt alt aroma og smaken minner om ville bær.
Plantens utseende og vekst
Jordbærspinaten er en ettårig plante. Blomstringsperioden strekker seg fra juni til juli. Den frøer rikelig og bladene vokser rett ut av bakken uten stilk, og danner en rosett av blader. De forgrenede stilkene på planten, som er omtrent 15 til 70 centimeter høye, er nakne og står oppreist. deBladene når til blomsterstandene og når en lengde på omtrent åtte centimeter. De har også en mørkegrønn farge og er litt taggete.
Det merkes at blomstene er sfæriske og danner en kule rundt aksen. Blomstene utvikler seg deretter til klaser av frukt, som når de er modne har en mørkerød nyanse og minner om markjordbær eller små bringebær.
Perfekte naboer for jordbærspinaten
En av jordbærspinatens perfekte naboer er vårløk. Chenopodium foliosum egner seg også veldig godt som mellomvekst for selleri og tomater. Den kan også plantes som en subkultur mellom stangbønnene. Forutsetningen er imidlertid at jordbærspinaten høstes jevnlig. De grønne sommergrønnsakene er imidlertid mindre gunstige for kåltyper.
Tips:
Hvis jordbærspinaten eller frukten ikke vil spises, egner planten seg også som en dekorativ fargeklatt til stien border eller for planting i balkongkar og kasser.
Dyrking av jordbærspinat
❍ Plantetid:
I perioden fra midten av mars til midten av april plantes jordbærspinaten direkte i bedet. Teoretisk sett kan jordbærspinat også sås inn i juli. Imidlertid har plantene en tendens til å bolte seg når de sås senere. Dette holder bladene ganske små.
❍ Foretrukket plassering og jordtype:
Jordbærspinaten elsker et solfylt til delvis skyggefullt sted. Jorda skal være frisk og næringsrik. En sandholdig, humusrik hagejord som bare inneholder en liten mengde leire er et populært valg.
❍ Såing:
Så i rader på to til tre centimeter dype, omtrent 25 centimeter fra hverandre. I kaldere temperaturer bør du dekke de unge plantene med fleece om nødvendig. Hvis bakterier viser seg etter to til tre uker, bør du plante de enkelte frøplantene i en avstand på 20 til 30 centimeter fra hverandre når de har nådd en høyde på ca. 5 centimeter.
Omsorg for jordbærspinat
For å holde bladene møre bør du vanne Chenopodium foliosum regelmessig. Men pass på: plantene liker ikke vannlogging. I tillegg kan bladene på jordbærspinaten vokse skikkelig hvis du av og til løsner jorda mellom plantene.
Tips:
Hvis du vil multiplisere jordbærspinaten, trenger du ikke bekymre deg for noe. dePlanten vil selvså og formere seg i grønnsaksflekken.
Høst jordbærspinat og bruk den på kjøkkenet
De første bladene kan høstes omtrent seks uker etter såing. Høsting er imidlertid litt vanskeligere enn med vanlig spinat. Fordi bladene til Chenopodium foliosum er mindre og mer langstrakte. Avlingen er også betydelig lavere sammenlignet med konvensjonell spinat.
De unge bladene plukkes eller kuttes av planten og behandles umiddelbart. Siden de eldre bladene av jordbærspinat ikke lenger er like velsmakende, bør innhøstingen være over når blomstringen begynner.
De unge bladene kan deretter brukes til å lage deilige grønne smoothies. Bladene kan også kokes eller dampes som grønnsakstilbehør til ulike retter. Fruktene til jordbærspinaten har en svak smak som minner litt om bringebær. Men de egner seg fortsatt utmerket til å pynte på salater eller til å dekorere retter.
Sykdommer og skadedyr i jordbærspinat
I utgangspunktet er jordbærspinat relativt motstandsdyktig mot sykdommer og skadedyr. Mugg kan imidlertid forekomme, som er en vanlig soppsykdom som finnes i hagen. Mugg kan alltid finnes på oversiden av bladet. Først er den hvit og senere får den ofte en skitten, brunaktig eller gråaktig farge. Spraying med for eksempel hvitløksbuljong hjelper mot angrep.