Bugloss er en virkelig ressurs for enhver hage. Fordi stauden er veldig enkel å ta vare på og også tiltrekker bier og sommerfugler til hagen din.
Hoggormen (Echium vulgare) er en gammel kulturplante, som også ble k alt villoksetunge i middelalderens urtebøker. Stolzer Heinrich eller Himmelbrand er ytterligere synonymer for den blåblomstrende borageplanten, som føles spesielt hjemme i steinhager. De lite krevende plantene egner seg godt for nybegynnere og kan gjøre banebrytende arbeid når de skal lage en hage, da de slår seg ned der det ikke har vokst noe før. Nedenfor kan du lese hva du må tenke på når du tar vare på huggormens feiltap.
Wating the Viper's Bugloss ordentlig
Hvis du planter hoggormens bugtap, er regelmessig vanning et must. Hvis plantene er godt etablert og har utviklet sine karakteristiske pælerøtter, trenger de å vannes sjeldnere. Da bør jorda heller fremstå som for tørr enn for våt. Planten sørger for næringstilførselen via pælerøttene. De tykke bladene er hårete. Dette bidrar også til at planten ikke tørker ut like raskt fordi duggen kan feste seg bedre der.
Siden hoggormen ikke tåler vannmasser, bør man passe på at jorden er godt drenert. Hvis underlaget er blandet med sand eller grus, samler væsken seg mindre i bakken. Videre er en permeabel jord en garanti for at pælerøttene kan spre seg godt i bakken.
» Lesetips: "Løsning og forbedring av komprimert jord"
Kommer snart:
-
- Vann unge planter regelmessig
- Vann eldre planter mindre
- topplaget med jord får tørke
- vær oppmerksom på jordpermeabilitet
- Unngå vannlogging
Gjødsling av Viper Bugloss riktig
Gjødsling er ikke nødvendig for huggormens feiltap. Plantene foretrekker en ganske karrig jord. Derfor kan planten fort bli overforsyning. En næringsrik jord lar ikke hoggormen tapemen fører til at plantene utvikler flere blader og ofte bare svært sparsomt eller ikke kan fås til å blomstre.
Må huggormens feiltap kuttes?
Å kutte huggormens feiltap er også mindre problem. Siden plantene formerer seg ved selvsåing, må de visne blomstene fjernes dersom man ikke ønsker nye småplanter. Etter at frøene er modne, visner de øvre blomsterstandene og skjæres av nær bakken. Det er alt du trenger å tenke på når du skjærer huggormens feiltap.
Hvilke typer viper's bugloss finnes?
Viper Buglosses danner en slekt innenfor boragefamilien. Slekten inkluderer omtrent 65 arter.
Tips: Navnet kan spores tilbake til stilen som minner om slangetunger.
Hoggormen er den vanligste planten på våre breddegrader. De fleste artene forekommer i Europa, Nord-Afrika og det nære østen. Nesten 30 arter av bugloss vokser bare på Kanariøyene, Madeira og Kapp Verde. Noen plantearter kan også finnes i Australia og Nord-Amerika.
Tips: De fleste Viper Bugloss-arter er ikke hardføre og kan derfor bare plantes i kar på våre breddegrader.
Italian Bugloss (Echium italicum )
Disse toårige plantene kan bli opptil en meter høye. De lansettformede bladene er omtrent 30 centimeter lange. Bladene er dekket med myk bust. Blomsterstandene er ordnet i en pyramideform. Den italienske Viper's Bugloss kan blomstre rosa, gul eller hvit-blå. Forekomster kan finnes i Sør-Europa og i Midtøsten.
Plantain-leaved Viper Bugloss (Echium plantagineum)
På 1800-tallet ble planten k alt oksemunn i Mark Brandenburg. Plantene er omtrent en halv meter høye og har bustehår på de overjordiske delene av planten. De basale bladene er ovale og langstilkede. Plantain-leaved viper's bugloss blomster mellom april og juli. De blå blomstene blir senere lilla-rosa. Plantene foretrekker å vokse langs veikanter og på sandholdige underlag nær kysten. Plantain viper's bugloss er spredt over hele Middelhavsregionen og finnes også på Kanariøyene og Madeira.
White Anaga Bugloss (Echium simplex)
Du kan se Anaga Viper Bugloss under en feriemøtes på Tenerife. Planten vokser alene på denne Kanariøya. Planten er flerårig og har sølvhårede blader som er opptil 40 centimeter lange. Den hvite anaga-huggormens bugloss blomstrer mellom april og mai. Plantene blomstrer først når de er minst fire år gamle.
Tips: Med en fullformet blomsterstand kan plantene bli opptil tre meter høye.
De klokkeformede, hermafrodittblomstene er veldig tette og har en hvit til lett bassblå krone. Plantene vokser i Anaga-fjellene opp til 600 meters høyde. Planten regnes som truet i Spania. Større bestander kan bli funnet ikke langt fra byen Chamorga. Rundt 10 000 planter langs stien på vei til El Faro fyr.
Webb's Bugloss (Echium webbii)
Webbs huggormhode er hjemmehørende i La Palma alene. Planten vokser som en busk og kan bli opptil 1,5 meter høy. Bladene er dekket med tette, silkeaktige hår. Webbs Bugloss Bugloss blomstrer mellom mars og april. Plantene imponerer med en intens blå blomsterfarge.
Øk Viperbugloss
Hoggormen kan forplantes ved såing. Frøene kan plantes om våren eller sen høst.
Tips: Hvis plantene skal spire samme år, så mellom juli og september.
Du kan også foretrekke plantene i frøbeholderen. Vær imidlertid oppmerksom på at huggormens bugloss er en kald bakterie. Så det vil ikke fungere hvis du foretrekker plantene i det varme rommet.
Frøene presses ned i bakken opptil tre centimeter. Vann frøene godt og ikke la jorden tørke helt ut. Underlaget skal være omtrent tre centimeter tørt, deretter vann igjen. Du kan tilsette litt moden kompost i jorda, unge planter trenger heller ikke annen gjødsel.
Tips: De fleste hoggorm er biennaler. Etter at blomstene har dannet seg, tørker planten opp og dør.
Gjenkjenn sykdommer på huggormens feiltap
Den hardføre Adderbump er sjelden plaget av sykdommer. Det vanligste problemet er vannlogging. Hvis jorden er for våt, vil røttene råtne og planten vil dø.
Mugg på huggormhodet
Angrep med mugg er mulig. Soppen viser seg imidlertid å være ufarlig og danner kun et hvitt belegg på bladene. Denne filmen er slettbarog skader ikke planten på lang sikt. En løsning av vann og melk (forhold 9:1) er egnet for kontroll. Spray planten flere ganger med dette, og muggen vil vanligvis forsvinne uten at du trenger å bruke kjemiske midler.
Rustsopp Puccinia recondita hoggorm's bugloss
Rustsoppen Puccinia recondita kan imidlertid være farlig for hoggormen. Soppsoppen kan kjennes igjen på en slags rusten flekk på bladene. Dette er sporelagrene til soppen. Fjern om mulig alle berørte deler av planten og spray planten med brenneslebuljong eller kjerringrokkgjødsel.
Overvintring av Viper Bugloss riktig
Hoggormen, som forekommer på våre breddegrader, er tilpasset vårt klima og er derfor fullt hardfør. De andre planteartene kommer nesten utelukkende fra middelhavsregioner og egner seg derfor ikke til overvintring i hjemmehagen.
Du kan også dyrke arter fra varme strøk. Du bør imidlertid plante dem i kar og oppbevare dem på et frostfritt og lyst sted over vinteren.