Uansett om det er tomat, salat eller bønner – vil du dyrke grønnsaker i hagen din selv, bør du lage en dyrkingsplan i god tid.
Hvis det fortsatt er bitende kaldt ute, så er dette det rette tidspunktet for å tenke på å dyrke grønnsaker til neste hagesesong. Dette er viktig fordi bare ved å lage en nøye gjennomtenkt dyrkingsplan kan du få mest mulig ut av hagen din og få en god høst.
Men det hele har også en annen fordel: Begynn å planlegge grønnsaksbedene i god tid, så kan du allerede nå se hvilke frø du trenger og kan kjøpe dem i god tid. Når hagesesongen starter, kan den ene eller andre typen grønnsak bli mangelvare.
I denne artikkelen vil vi gjerne forklare deg nøyaktig hvordan du lager en slik dyrkingsplan for grønnsaker og hva du må være oppmerksom på. Dette gjelder grønnsakslappen på terrassen/balkongen samt grønnsakslappen i hagen.
Hvordan lage en vekstplan
Trinn 1 – Del grønnsaksflater:
Før du begynner å velge grønnsakstyper, bør du først bestemme størrelsen og plasseringen av de enkelte bedene. Den enkleste måten å gjøre dette på er med en grovskisse hvor du tegner en plantegning av hagen og deretter deler opp arealet. Det er viktig når du deler opp sengene at du husker å ikke legge dem for bredt, ellers vil du ikke lenger kunne jobbe dem komfortabelt fra alle kanter. En bredde på 130 centimeter har vist seg å være optimal.
Du bør også dele de enkelte grønnsaksbedene med hageganger som er mellom 30 og 50 centimeter brede. Lave sengekanter er også veldig hyggelige og hjelpsomme. De forbedrer visuelt grønnsaksbedet og holder til og med noen skadedyr borte fra bedene. Med større populasjoner av snegler kan et solid sneglegjerde til og med være tilrådelig.
Trinn 2 – Velg grønnsaker:
Så etter at du har laget en klassifisering av hagen, er det på tide å velge grønnsakstyper. Først av alt, tenk på hvilke typer grønnsaker du ønsker å dyrke og skriv dem ned. Inkludertdu må merke deg at grønnsaker alltid er delt inn i to grupper: hovedvekster og før- og etteravlinger.
Hovedvekstene er typer grønnsaker som har en lang vekstfase. Når det gjelder etter- og forkulturene, grønnsakssorter som er høstingsklare veldig tidlig eller veldig sent og som bare trenger kort tid på å vokse. Kombiner nå hver hovedavling med en før- eller etteravling for å danne en vekstrotasjon, som du så kan plante til forskjellige tider i samme bed.
→ Hovedkulturer er f.eks.:
Agurk, mais, gulrot, potet
→ Etterfølgende eller forkulturer er f.eks.:
Lammesalat, reddiker, franske bønner, kålrabi, vinterpurre, vinterpurre, spinat
Trinn 3 – Kombiner grønnsaker riktig:
Når du har bestemt deg for hvilke typer grønnsaker du vil dyrke, er det en ting til du må vurdere. Grønnsaker er også delt inn i tunge fôrer, mellomstore og svake fôrer. Disse tre gruppene har alle ulike ernæringsbehov. Det er også viktig at du kombinerer tunge fôrer med svake fôrer eller middels fôrer med sterke eller svake fôrer. Du må imidlertid aldri blande tunge matere med andre tunge matere.
Hvis du nå har bestemt hoved- og for- og etterkulturer, må du likevel sjekke om disse virkelig kan plantes i ett bed. Høye, middels og lave forbrukere inkluderer f.eks.:
→ Heavy Guzzler:
poteter, squash, søtmais, kål, zucchini
→ Means Eater:
Pepper, tomater, løpebønner, purre, agurk, endive, mangold, reddiker, auberginer
→ Svak spiser:
Urter, erter, lammesalat, løk, reddiker, franske bønner
For alle som synes det er vanskelig å kombinere grønnsakstypene, her er to lesetips:
Hvilke grønnsaker passer sammen?
Hvilke grønnsaker passer ikke sammen?
Trinn 4 - skriv ned sådatoer og kjøp frø:
Nå som alle typer grønnsaker og også inndelingen av grønnsaksbedene er bestemt, må du notere deg når de enkelte grønnsakstypene skal sås eller plantes. Det er best å notere disse datoene på skissen din også. Så du har all viktig informasjon samlet.
Etter det er det bare å kjøpe de enkelte grønnsaksfrøene. Men bruk alltid frø fra kvalitetsmerker, ellers kan du oppleve stygge overraskelser. For eksempel noe såntfrøene spirer ikke engang. Du kan selvfølgelig også bruke frø du har dyrket selv. Da bør du gjøre en spiretest på forhånd for å se om frøet fortsatt er spiredyktig.