Gåsekarsen ser ikke bare vakker ut i hagen, du kan til og med spise blomstene. De ulike variantene, som varierer mye i farge, gir litt mer variasjon.
Gåsekarsen (Arabis) er en av korsblomstplantene. Slekten ble først nevnt av Carl von Linné i 1753. Rundt 70 plantearter forekommer på verdensbasis. Rundt 30 forskjellige gåsekarse er hjemmehørende i Sentral-Europa.
Noen arter som forekommer i Sentral-Europa er presentert her i mer detalj.
En oversikt over de 10 vakreste variantene
» Blå karse
Den blå brønnkarsen er en flerårig plante som vokser ganske lavt og når bare en maksimal høyde på ti centimeter. Stilkene er hårete opp til blomsterstandene. De kjøttfulle bladene kommer fra en rosett. De langstrakte bladene har flimmerhår langs kantene. De drueformede blomstene virker hvitaktige til blålilla. Kronbladene kan nå lengder på opptil fem millimeter. Belgene er maks tre centimeter lange. Blåkarsen blomstrer mellom juli og september.
Planten forekommer bare i Alpene, hvor den vokser på ganske fuktig mark i høyder mellom 1900 og 3500 meter.
» Alpingåsekarse
Alpegåsen er en flerårig urteaktig plante som vokser til en høyde på mellom 10 og 40 centimeter. Stilkene er forgrenet. De ovale basalbladene vises arrangert i rosetter. Alpegåsekarse blomster fra vår til høst. Det er ikke uvanlig at plantene får blomster om vinteren. Alpegåsekarse har hvite blomster og utvikler belger som er rundt fem centimeter lange. Frøene er spredt på snøen.
» Tips: Hos denne arten gåsekarse ble det for første gang påvist en type dunmugg, som også rammer andre korsblomstrende planter. Denne soppen er på rødlisten i Sachsen.
Plantene elsker en kalkrik jord og trives helst i skråninger eller i steinete områder. Utvalget av denne arten strekker seg fra Europa over det østlige Nord-Amerika til Grønland. Avsetninger på opptil 2400 meter er påvist i Allgäu-alpene.
»Ruhåret gåsekarse
På våre breddegrader er den grovhårede gåsekarsen også kjent som hårete gåskarse eller grovhåret gåsekarse. De toårige plantene danner stående stengler som er nesten en meter høye og vokser ut av en rosett. Bladene er nær stilkene. Blader og stilker er tett hårete. Blomstene vises på enden av stilkene. De hvite kronbladene kan bli opptil syv centimeter lange. Blomstene vises i månedene mai til juni. Blomstene danner belger som er opptil fem centimeter lange og inneholder de rødbrune frøene.
Plantene foretrekker kalkholdig jord og vokser på voller, i skogkanter eller i myr. I Allgäu-alpene kan du finne avsetninger på opptil 2000 meter ikke langt fra Gieselerwand.
» Arrow Cress
Pilbladgåsekarse vokser flerårig og kan nå en høyde på rundt en halv meter. Bare noen få stengler dannes. Bladene er pilformede og relativt lange. De nedre og midtre stilkbladene er hårete. De hvite blomstene dukker opp i mai og gleder hobbygartneren langt ut i juli. Opptil 50 blomster kan vises på en blomsterstand. Belgene vokser til over to tommer lange og er oppreiste og tette.
Pilgåsekarse er hjemmehørende i nesten hele Tyskland, Østerrike og Sveits. I Østerrike er det ingen forekomster i Vorarlberg. Forekomstene avtar i Böhmerskogen og i de nordlige foten av Alpene. Pilkarse vokser også i Asia.
» Paraplygåsekarse
Dambelgåsekarse vokser vedvarende og er en av de laveste artene. Veksthøyden varierer mellom seks og tretti centimeter. Bladene er hårete. De hvite blomstene vises mellom mai og juli. Planter du gåsekarse, blir det mange bier i hagen din. Begerbladene er ofte utstyrt med en lilla tupp og når en lengde på opptil fem centimeter. Belgene er omtrent to centimeter lange og vises langs stilken, som kan bli opptil fem centimeter lang.
Den skjermaktige gåsekarsen er utbredt i Alpene. Plantene kan finnes på kalkholdig og steinrik mark opp til høyder på opptil 2200 meter. Denne arten er ganske sjelden ved foten av Alpene. I tillegg til Alpene finnes gåsekarsen også på Balkan, i Appenninene og i Pyreneene.
» Uke med gåsekarse
Denne gåsekarsen forekommer bare i det sørlige området av kalksteinsalpene. Betegnelsenrefererer til hendelser i distriktet Wochein i de julianske alpene. Wocheiner gåsekarse blir vedvarende og urteaktig. Denne sorten vokser bare til en maksimal høyde på 15 centimeter. Hvis du vil beholde oversikten i bedet, er Wocheiner gåsekarse den ideelle planten fordi det ikke dannes løpere. De oppreiste stilkene er hårete. De basale bladene er obovate i form. Blomstene er i tette klaser. Blomstringsperioden begynner i juni og varer ut juli. De hvite kronbladene kan bli opptil syv millimeter lange.
Forekomster av Wocheiner gåsekarse finnes bare i de sørlige kalksteinsalpene. Denne arten kan finnes i det sørlige Kärnten eller i Slovenia.
» Ører av gåsekarse
Årgåsekarse er en av få årlige gåsekarseplanter. Veksthøyden er maks 40 centimeter. I blomstringsperioden visner basalbladene. Bare noen få oppreiste stengler dannes. Stilkene er hårete. Gåsekarse, hjemmehørende i Sentral-Europa, blomstrer mellom april og mai.
» Gåsekarse med flatbelg
Den flatbelgede gåsekarsen vokser en eller to ganger i året. Staselige veksthøyder på opptil 80 centimeter kan nås. Stilkene er hårete bare nederst. Det er over 50 overlappende stengelblader på en plante. Den flatbelgede gåsekarsen blomstrer mellom mai og juli. Belgene fremstår stående og presses tett til stilkene. Plantene foretrekker hovedsakelig bredaler. På våre breddegrader har den flatbeggede gåsekasse blitt sjelden. Planten er utdødd i Sachsen, Thüringen, Salzburg og Kärnten. De viktigste forekomstene er i sparsom alluvial skog og våte enger.
» Kaukasus gåsekarse
Denne flerårige planten lager pene puter i steinhagen. De hvite blomstene vises mellom april og mai. Planten har taggete kanter og tungeformede blader. En solrik til delvis skyggefull plassering er å foretrekke. Jorda bør være sandholdig og gjennomtrengelig for å forhindre vannlogging. Du kan sette ti planter på en kvadratmeter. Unge planter trenger konstant vanning.
» Gåsekarse til Arend
Arends gåsekarse blir 10 til 15 centimeter høy. De attraktive mørkerosa blomstene vises i mai. Den hardføre planten er et populært bibeite. Plantingen kan gjøres i steinhager, bed eller i bøtter. Arends gåsekarse har grågrønne, tungeformede blader og trives i solen somi penumbra. Frisk jord foretrekkes. Vanningsvannet skal kunne renne godt av slik at det ikke blir vannmasser.
Andre arter og deres utbredelsesområder
Cress Style
Arabis amplexicaulis
Arabis bijuga
Arabis blepharophylla
Arabis flagellosa
Arabis paniculata
Arabis parvula
Arabis scopoliana
Arabis serpillifolia
Arabis serrata
Arabis ferdinandi-coburgii
Distribusjonsområde
India, Nepal, Tibet, Pakistan
Pakistan, Kashmir
California
Japan, China
Tibet, Nepal, Kina
Algerie , Marokko, Spania, Tunisia
Balkanhalvøya
Frankrike, Italia, Spania, Sveits
Japan, Taiwan, Korea
Bulgaria