Det kelterne k alte "hellige urter" kaller vi "medisinurter" i dag. Her presenterer vi fire av de mest kjente hellige urtene mer detaljert.
Engsøt, verbena, misteltein og brønnkarse beskrives som magiske urter fra kelterne. Ifølge de keltiske druidene, det vil si pionerene innen urtekunnskap og folkemedisin, sies disse fire urtene å ha spesielle krefter, noe som også er årsaken til betegnelsen "kelternes hellige urter".
Det kelterne pleide å beskrive som "spesielle krefter", vil vi nok kalle det en helbredende effekt i dag, fordi de fire urtene er alle midler som kan brukes til å bekjempe en lang rekke plager og plager. I det følgende vil vi introdusere deg til de fire mest kjente hellige urtene til kelterne og fortelle deg hvor viktig hver enkelt plante er for kelterne.
4 kelternes hellige urter i detalj
Meadowsweet:
Engsøt, som er hjemmehørende i Europa, er en av de spesielt velduftende roseplantene og ble en gang først og fremst brukt til å søte og smaksette vin. Dens hvite blomsterskjermer minner sterkt om skjermbildene til den eldste, og det er derfor disse to plantene ofte forveksles i naturen.
Hint:
En aromatisk tedrikk kan lages av blomsterskjermene, noe som er spesielt gunstig mot diaré. Men sirup kan også lages av blomsterskjermene. Blomsterskjermene brukes også til å smaksette søte fruktretter, og gir en litt nøtteaktig smak.
Kelterne brukte en gang hele duftplanten som fargestoff for stoffene sine. Meadowsweet ble også hengt opp i huset og stallen for å avverge ånder og demoner.
Argentine Verbena:
Den argentinske verbena, som på folkemunne er kjent som ønskeurt eller legendarisk urt, har en veldig fin, syrinfarget blomst som utfolder sin prakt fra mai til oktober. En forutsetning for dette er en solrik, vindbeskyttet plassering som har spesielt næringsrik jord.
Kelterne assosierte vervain, som de selv k alte druideurt, med ulike former for deres overtro, som profetier, magiske krefter osv. ble samlet inndenne hellige magiske planten bare i mørket om natten, da til og med månen var mørk.
misteltein:
Misteltein er en av de virkelig interessante parasittiske plantene som vokser på trær eller busker som en årlig eller toårig. Greinene deres forgrener seg veldig sterkt i vertsplantene for å få nok vann og næring. De utvikler også gule hann- og hunnblomster i løpet av en sesong, som forvandles til hvite, gule eller røde bærfrukter etter vellykket insektpollinering og kryssbefruktning.
Kelterne aktet den en gang svært sjeldne mistelteinen og treet som den vokser på som en hellig plante, fordi det ble sagt at den til og med kurerte forgiftning hvis du laget en spesiell trylledrikk av den. Denne generelt viktigste planten av kelterne kunne bare kuttes av en prest i en hvit kappe og med en gylden kniv.
Men misteltein har også en spesiell betydning i vår kultur, og det er grunnen til at mange elskere fortsatt kysser under en misteltein, som igjen skal føre til en spesiell kjærlighetslykke.
Brannakarse:
Krsen, som også har hvite blomster, er en myrplante, og derfor foretrekker den sterkt steder nær bekker, elver, dammer og dammer. Den eviggrønne planten, som er rik på vitaminer og mineraler, kan kun brukes fersk på kjøkkenet, selv om den er tilgjengelig i svært lang tid avhengig av årstid. Den brukes på lignende måte som hagekarse, og derfor kan brønnkarse vanligvis brukes til å foredle salater og supper, samt pålegg med den litt varme smaken.
Kelterne brukte brønnkarse hovedsakelig som et afrodisiakum! Og den er æret som en hellig plante fordi den ble sagt å kunne sikre at vannets magiske krefter ble bevart.