Roundup - en ufarlig, førsteklasses ugressmiddel. Det er i hvert fall slik det annonseres. Men er det virkelig så bra for miljøet som produsenten hevder?
Forleden, da jeg så på oppkjørselen min, rant det en liten skjelving nedover halsen min. For igjen hadde ugresset presset seg gjennom brosteinene. Da jeg sukket høyt ropte naboen: «Vel, du må bruke fugeskrapen igjen, he?» Jeg himlet med øynene og bare viftet med hånden. Så plutselig tenkte jeg: «Prøv Roundup.» Jeg ble nysgjerrig på dette flotte middelet, som naboen min anbef alte på det varmeste, og undersøkte på internett.
Det jeg umiddelbart skjønte: Roundup ser ut til å være Ugressdreperen par excellence. I hvert fall når det gjelder effekten. Jeg kom til denne konklusjonen fordi jeg kom over utallige foruminnlegg og attester fra kolonigartnere som sverger til Roundup. Den skal holde bedene og hagegangene skinnende rene og være enkel å bruke. Så Roundup ser ut til å være en skikkelig hit. De gode rangeringene og høye salgsrangene i kjente internettbutikker bekrefter bare alle disse påstandene.
Men jeg kunne bare ikke ignorere noen overskrifter som jeg snublet over under undersøkelsen min. Ord som «kreftfremkallende», «giftig», «misdannelser» og «forurenset mat» ble brukt i forbindelse med Roundup og virkestoffet glyfosat det inneholder. Dette var selvfølgelig i strid med alt jeg tidligere hadde lært. Det ble klart for meg at jeg burde finne ut mer om dette før jeg virkelig legger midlet i handlekurven neste gang jeg besøker hagesenteret.
Hvordan glyfosat fungerer
Først og fremst spurte jeg meg selv hva dette glyfosatet egentlig er. Jeg fant da ut på Internett at det er det ugressmiddelet som er mest brukt av industrielt landbruk i verden. Selv om landbruk er hovedbruksområdet for plantevernmidler, liker også hus- og kolonigartnere å bruke mirakelkuren Roundup. Men hvorfor er det i det hele tatt en "mirakelkur"?og hvorfor sverger så mange til det? Det er enkelt: glyfosatet i Roundup virker gjennom bladene og hemmer et spesifikt enzym (EPSP-syntase) som er nødvendig for metabolismen til de fleste planter. Dette enzymet er i sin tur nødvendig for å produsere essensielle aminosyrer. Så hvis den blir drept, vil planten også dø i løpet av få dager. [5]
Men hvordan kan det ha seg at soya, sukkerroer og co overlever på banen selv om Roundup er sprayet? Det ble også forklart meg ganske raskt. Tidligere kunne glyfosat bare brukes på åker hvis det ikke samtidig vokste avlinger på det. Men det var en torn i øyet på mange. Roundups produsent, Monsanto, begynte så å jobbe og begynte å manipulere gener. I 1996 lyktes landbruksbedriften endelig med å sette inn et gen i soyabønner, ved hjelp av hvilket enzymet EPSP-syntetase dannes. Takket være dette enzymet overlevde soyaplantene endelig giftregnet. Men det skal ikke bare være soya. Det finnes nå også såk alt Roundup Ready (RR) mais, raps, sukkerroer, bomull og alfalfa. [5]
Hvem er Roundup?
Frø- og genteknologiselskapet Monsanto, med base i St. Louis i den amerikanske delstaten Missouri, står bak ugressmiddelproduktet Roundup og fusjonerer for tiden med det tyske kjemiselskapet Bayer [10]. Landbrukskonglomeratet var det første som lanserte Roundup i 1974. I dag er Monsanto en ledende produsent av glyfosatbaserte ugressmidler og glyfosatresistente genmodifiserte avlinger. Over tid fulgte selvfølgelig mange etter, slik at ugressmidler som inneholder glyfosat også produseres av andre selskaper.
I dag er glyfosat hovedingrediensen i mange ugressmidler som brukes over hele verden. Spesielt i landbruket. Her ble det i utgangspunktet kun påført før såing. Men takket være de genmodifiserte Roundup Ready plantene kan Roundup nå også brukes under dyrking. Og noen bønder bruker det også kort tid før innhøstingen, fordi det glyfosatholdige midlet tørker ut plantene, slik at for eksempel korn kan høstes selv i dårlig vær. [6]
Så sett ifra virker Roundup som en veldig god mellomting. Og ikke bare for landbruket. Til slutt sprøytes det også i private hager, på offentlige områder, på jernbanefyllinger og på motorveiskulder. Så hvorfor har bruken av glyfosat vært regulert i Østerrike siden 2013 [9]? Hvorfor ønsker Frankrike i det hele tatt å forby salg av Roundup i hagesentre?Og hvorfor er Roundup alltid i overskriftene?
Roundup - den stille giften
I følge estimater sprøytes det 2,5 millioner tonn plantegifter over hele verden hvert år. 99,7 prosent av dem havner ufiltrert i miljøet, jorda og vannet. Ved spray som inneholder glyfosat kan dette igjen ha ødeleggende effekter. Midlet sies å ikke bare skade jordlivet, det sies også å fremme sykdomsfremkallende sopp og svekke opptaket av mikroorganismer. Men ikke bare naturen lider av bruken – dyreverdenen lider også store skader på grunn av verdensomspennende bruk av Roundup. Forskning viser at glyfosat også har en negativ innvirkning på meitemark, edderkopp og fuglebestander. [5]
Glyfosat kommer også naturlig i kontakt med grunnvann og overflatevann gjennom overflateavrenning og utlekking. Det ødeleggende: Glyfosat er svært giftig for vannmasser. Avhengig av dosen kan midlet ødelegge nesten alt som lever og vokser i vannet. Det være seg vannplanter, fisk, amfibier eller øyenstikkerlarver – kommer de i kontakt med glyfosatet dør de. Midlet siver selvsagt også ned i grunnvannet og havner før eller siden i drikkevannet. [4]
Flere og flere bønder kjemper for sin eksistens
Et mystisk dødsfall blant storfe i Europa har vært bekymringsfullt i årevis. Dyr fødes misdannede [7], melke-, kylling- og grisebønder mister levebrødet og bønder og deres familier blir syke. En ting ser ut til å ha skylden for dette: glyfosat. Genetisk soya har blitt brukt som dyrefôr i Europa i nesten 20 år. Siden den gang har bøndene observert en betydelig økning i dyresykdommer. Selv om mange myndigheter ikke ser noen sammenheng mellom sykdommene og virkestoffet glyfosat. Bønder har en annen oppfatning. Mange rapporterer misdannelser og spontanaborter.
Og som om det ikke var ille nok, øker også antallet syke bønder drastisk. Det er også påvist glyfosatrester i fjøsluft og storfeavføring. Som et resultat er mange bønder i Tyskland allerede alvorlig syke i dag.
Situasjonen er annerledes i landlige områder i Latin-Amerika, hvor det dyrkes glyfosatresistente planter og mye Roundup-sprøyting utføres, for eksempel med fly. Bønder er ikke de eneste som blir syke her.Nyfødte blir også oftere og oftere født med sykdommer. Mest med fysiske og psykiske funksjonshemminger. Studier her har vist detdet har vært mange flere tilfeller av kreft, leukemi og Non-Hodgkin de siste årene i områder der Roundup sprøytes kraftig, i stadig økende antall blant yngre og yngre mennesker. I tillegg ble det flere og flere spontanaborter og færre graviditeter på disse stedene. På toppen av det begynte også tilfeller av medfødte misdannelser, som tidligere ikke forekom i regionene, å øke. [1]
Vi tyskere absorberer også glyfosat
Den som tror at det kun er dyrene og bøndene som rammes, tar feil. Glyfosatet finner veien fra åkrene til stallen og til slutt til våre tallerkener via egg, melk, kjøtt og korn. Dessverre gjennomføres det kun sporadiske kontroller for å finne ut om og i hvilken grad rester av glyfosat forekommer i mat. Men faktum er at i 2012 viste en tilfeldig undersøkelse i 18 europeiske byer at nesten halvparten av alle mennesker hadde glyfosat i urinen. Og det gjelder også Tyskland. Godt over halvparten av tyskerne har glyfosat i kroppen. [1][2]
Flere studier viser hvordan dette kan skje. For eksempel viste en studie fra magasinet Ökotest at åtte av ti ruller som ble testet var forurenset med glyfosat [3][6]. Også havregryn, mel og brød. Fordi mennesker og dyr ikke har enzymet som hemmer glyfosat, ble det lenge ansett som ufarlig. Ugressmiddelet har også bestått de nødvendige testene i løpet av godkjenningene så langt uten problemer. Men nå som vi ser ut til å få det fra mat, øker antallet studier.
En bekymringsfull studie utført av International Agency for Research on Cancer (IARC), en enhet av WHO , , for eksempel, har nå også funnet ut at ugressmiddelet glyfosat definitivt forårsaker kreft hos dyr og med stor sannsynlighet forårsaker kreft hos mennesker. Fremfor alt sies lymfekjertel og lungekreft å utløse glyfosat og dermed ugressmiddelet Roundup, som er så populært. [4]
Monsanto benekter alle påstander
Monsanto har så langt på det sterkeste benektet alle påstander. Det sies for eksempel ofte at undersøkelser bevisst har blitt ignorert. Det er nesten alltid slik at når studier slippes som kategoriserer glyfosat som en tikkende bombe, er Monsanto rask til å ro tilbake og gå til motangrep. Monsanto reagerte selvsagt også raskt på WHO-undersøkelsene. Monsanto sier at det ikke er vitenskapelig bevist at Roundup kan forårsake kreft. Monsanto insisterer nå til og med på tilbakekall fra WHO. [4][8]
Det gode: ved siden avØsterrike og Frankrike, Tyskland reagerer nå også. I mai 2015 ba den føderale regjeringens forbrukervernministre om et forbud mot plantevernmidler som inneholder den aktive ingrediensen glyfosat. Landbruksdepartementet svarte da bare at det fortsatt ikke var hjemmel for forbud. Imidlertid er godkjenningen av glyfosat for tiden under revurdering av EU, siden den nåværende godkjenningen av virkestoffet avsluttes i desember 2015. Oppdatering: Tillatelsen er forlenget til 30.06.2016.
I mai 2015 oppfordret De Grønne i Forbundsdagen også byggevarebutikker til frivillig å slutte med glyfosat. Noen jernvareforretninger reagerte også raskt. toom jernvarehandel har for eksempel besluttet å trekke alle gjenværende produkter som inneholder glyfosat fra salg senest 30. september. [8.]
Konklusjon om Roundup, glyfosat og co.:
At de første landene ønsker å regulere eller fullstendig forby bruken av Roundup eller ugressmidler som inneholder glyfosat, er i hvert fall et lite skritt i riktig retning. Det kan ikke være at alle bare kan kjøpe Roundup i butikk og bruke det i sin egen hage når det er så skadelig for natur og mennesker. De fleste av dem vet nok ikke engang om denne faren. Etter vår mening, hvis du ønsker å beskytte deg selv, din familie og vårt miljø, bør du absolutt holde deg unna Roundup og lignende ugressmidler med glyfosat. Ellers støtter du bare Monsanto. Og det synes jeg bør stoppe så fort som mulig. Jeg har nå lært naboene mine bedre. Han vil absolutt ikke bruke Roundup i hagen sin igjen (håper jeg).
Interessant video om Roundup/glyfosat og dets innvirkning:
Ved å laste inn videoen godtar du YouTubes personvernregler.
Les mer
Last inn video
Opphev alltid blokkering av YouTube
Kilder:
1. http://www.mdr.de/fakt/glyphosat-teratogene-effekt-100.html
2. https://www.youtube.com/watch?v=D1VWcSaUiHo
3. http://www.oekotest.de/cgi/index.cgi?artnr=102072&bernr=04
4. http://www.zentrum-der-gesundheit.de/monsanto-glyphosat-krebswachsen-ia. html
5. http://www.umweltinstitut.org/themen/landwirtschaft/pestizide/glyphosat.html
6. http://www.daserste.de/information/wissen-kultur/ w-wie-wissen/sendung/glyphosat-100.html
7. http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-79051540.html
8. https:// www.tagesschau.de/ausland/glyphosat-101.html
9.http://diepresse.com/home/leben/gesundheit/4694250/Krebs_Diskussion-um-Pflanzenschutzmittel-Glyphosat-
10. https://de.wikipedia.org/wiki/Monsanto