Din egen fargerike verden kan skapes med stauder i hagen. Men hvilke planter er flerårige og hvilke er ikke?
Alles drøm er å skape sin egen verden med blomstrende landskap. De fleste hobbygartnere har for lengst realisert denne drømmen. Drømmelignende hagerom er skapt på så mange tomter.
Det ser ikke ut til å mangle på ideer, for hobbygartnere lar seg ofte inspirere av et besøk i staudehagen. Det er det store utvalget av stauder med sitt fargerike utvalg av blomster og forskjellige plasseringskrav som tilbyr hageelskere et bredt spekter av design alternativer.
Allerede Hugo von Hoffmannthal, østerriksk forfatter (1874 - 1929), anerkjent på den tiden:
"En hage kan bli en verden i seg selv, uansett hvor stor eller liten hagen er."
Botanikeren trekker klare grenser!
Fra gartnerens synspunkt kalles planter som blir mer enn to år gamle. De er flerårige, vedvarende og urteaktige. I motsetning til busker blir delene av planten som stikker opp fra bakken ikke lignifisert. Når frøene deres har modnet, dør de av på slutten av hageåret. Imidlertid overvintrer røttene, knollene (rhizomer) og løkene i bakken og danner nye planter neste vår.
Tvåårige planter regnes ofte blant staudene. De er imidlertid ikke klassifisert som flerårige. Botanikeren trekker klare grenser mellom flerårige planter og ettårige til toårige planter.
Kjennetegn og levetid for planter
| Funksjoner | Perennial Plant(Perennial) | Tvåårig plante | Annual Plant |
|---|---|---|---|
| Root: | Røttene, knollene eller løkene overvintrer i bakken. Etter at delene av planten som stikker opp fra bakken har dødd, dannes knopper under jorden på røttene, knollene og løkene. | Rotbestanden dør ut på slutten av det andre hageåret og råtner i jorden | Bootstock dør på slutten av hageåret og råtner i jorden |
| Blomst: | Blomstrende stauder, blomstrer fra første år. Noen sommerstauder kuttes ned etter første blomstring og danner en andre haug. | Blomstrer innandre år. Noen varianter danner en gjenoppblomstring etter den første oppblomstringen. Den første blomsten bør kuttes umiddelbart etter at den har falmet. | Blomster kun det året planten er oppdrettet. |
| Formidling av: | Rootløpere, senking, spireutvidelse av knoller eller løkdeling,… | Frøembryo i det andre året. Planten sprer seg selv. Frøene deres spirer i samme hageår og danner hardføre unge planter. Disse blomstrer og danner frø året etter. | Såing Bare de frostbestandige frøene vil spire neste vår og danne unge planter. Alle andre sorter må sås igjen om våren. |
| Flowers for eksempel: |
|
|
|
| Grønnsaksplanter for eksempel: |
|
|
|
Studer som forblir grønne over vinteren
Et unntak fra vegetasjonsadferden til kjente stauder er mange "eviggrønne". Disse inkluderer for eksempel sedum, som er best kjent i steinhager eller fra veggplanting. Den lave sedum tilhører blant annet dette.
Badger, Andinsk møbeltrekk, sløyfelilje eller timian, for eksempel, er "evergreens" i steinhagen.
Selv i skyggefulle til halvskyggefulle border er eviggrønne stauder uunnværlige. Periwinkles, palmeliljer, bergenia og lavendel er veldig populære. Bladene til denne
Planter mister fargeintensiteten om vinteren. Andre, som Bergenia, får en lys til intens rød løvfarge.
Perennial or not flerårig, det er spørsmålet
Perenn, urteaktig og flerårig er også georgine, indisk stokk og gladiolen. De danner knoller og lagrer næringsstoffer i dem for neste hageår.
På våre breddegrader, som alle andre blomstrende stauder, blomstrer de fra sommer til høst. Disse plantene er imidlertid ikke dethardfør. Knollene deres bringes derfor innendørs for å overvintre. Selv om disse prydplantene oppfyller de essensielle egenskapene til en flerårig staude, er de ikke oppført under stauder. De er vanlige blant flerårige prydplanter.