Når det gjelder hagen, snakker vi ikke om fire, men ti sesonger. Dette er prinsippet i den fenologiske kalenderen. Finn ut her hva det handler om.
Året består av fire kalendersesonger. Gartneren kjenner imidlertid en annen klassifisering: nemlig de fenologiske årstidene. Disse ligger ikke fast i kalenderen, men tar mye mer utgangspunkt i naturens gang. De såk alte indikatorplantene er avgjørende for årstidenes begynnelse. Likevel følger den fenologiske kalenderen en annen rytme fra år til år og avhengig av region.
Historisk og grunnleggende
Ordet fenologi kommer fra gresk og betyr bokstavelig t alt «studie av fenomener». Dette er en egen vitenskap som ble grunnlagt av Carl von Linné på 1700-tallet. Den svenske naturforskeren etablerte en blomstrende kalender og etablerte et nettverk av mennesker i Sverige som gjorde fenologiske observasjoner.
I Tyskland begynte fenologien å vinne terreng på 1800-tallet. I dag gir rundt 1200 frivillige observatører over hele landet den tyske værtjenesten nyttig informasjon. Dataene blir deretter arkivert og behandlet ved selskapets hovedkontor i Offenbach. Det gjennomføres en direkte evaluering for eksempel for pollenopplysningstjenesten. Langsiktige analyser er relevante for vitenskapen.
Hva er fordelene med den fenologiske kalenderen?
Den fenologiske kalenderen er et resultat av flere tiår med forskning. Å dele året inn i ti årstider i stedet for de vanlige fire gir en mer presis inndeling av hageåret, med hensyn til klimatiske og regionale forskjeller. Samtidig kan det trekkes konklusjoner om utviklingen av naturen i de enkelte regionene. Denne hagebrukskalenderen er ikke fastsatt til eksakt dag, men tilpasser seg utviklingen av naturen i det respektive observasjonsområdet.
De fenologiske dataene sammenlignes med de etablerte astronomiske og meteorologiske verdiene. er i landbruketden fenologiske informasjonen er for eksempel en viktig indikator for planlegging og koordinering av det kommende arbeidet.
De bestemte dataene gjør det også mulig å trekke konklusjoner om den generelle klimatiske utviklingen. På 1900-tallet kunne det for eksempel registreres en tidligere start på våren. Vitenskapen bringer dette sammen med påvirkningene fra globale klimaendringer.
I utgangspunktet er den fenologiske kalenderen basert på utviklingen av indikatorplantene. Etter en mild vinter bryter tidlig vår ut i enkelte regioner allerede i januar. Statistikken til dataene gjør det mulig å trekke konklusjoner om utviklingen av klimaendringer og hjelper bønder og hobbygartnere med å planlegge kommende arbeid på åkrene og i hagene.
Hva slags indikatorplanter finnes det?
En rekke planter brukes for å bestemme de fenologiske årstidene. Disse inkluderer:
| Pointer Plant Group | individuelle representanter |
|---|---|
| Villeplanter | • Bjørk • Hasselnøtt • Blåbær • Løvetann • Europeisk bøk • Snøklokke • Svart Hyllebær • Engelsk eik • Rognebær |
| Crops | • Eple • Aprikos • Mais • Mais • Plomme • Canola • Redcurrant • Solsikke • Grapevine • Sukkerroer |
| Prydplanter | • Syrin • Forsythia • Mockingbird • Witch Hassel |
Hvordan klassifiseres den fenologiske kalenderen?
Inndelingen gjøres til ti sesonger. Disse er definert av blomstringen og modenheten til tilsvarende indikatorplanter. Varigheten av sesongene varierer og kan derfor bare gis som et estimat i det følgende.
| Sesong | omtrentlig periode |
|---|---|
| tidlig vår | 22. februar til 29. mars |
| Første vår | 30. mars til 30. april |
| full vår | 1. mai til 29. mai |
| forsommer | 30. mai til 21. juni |
| midtsommer | 22. juni til 4. august |
| Sensommer | 5. august til 27. august |
| tidlig høst | 28. august til 21. september |
| full høst | 22. september til 15. oktober |
| Senhøst | 16. oktober til 30. november |
| Vinter | 1. desember til 27. februar |
Hvilke indikatoranlegg er tilgjengeligefor hver sesong?
Følgende indikatorplanter brukes til å bestemme de fenologiske årstidene:
| Sesong | Pointer Plants |
|---|---|
| tidlig vår | • Snøklokke • Hasselnøtt • Snøfnugg • Willow • Black Alder • Winter Jasmine • Sycamore |
| Første vår | • Forsythia • Frukttrær • Bær • Bjørk • Lind • Maple |
| full vår | • Eple • Syrin • Hestekastanje • Eik • Agnbøk |
| forsommer | • Black elder • Black locust • Rye • Gress • Hagtorn |
| midtsommer | • Linden • Redcurrant • Sikori • Rug |
| Sensommer | • Rognebær • Lyng • Tidlig eple • Pære • Høstanemone |
| tidlig høst | • Black elder • Høstkrokus • Hestekastanje • Hasselnøtt • Pærer |
| full høst | • Poteter • Valnøtt • Hestekastanje • Kvede • Europeisk bøk • Epler • Neper |
| Senhøst | • Hestekastanje • Engelsk eik • Vinterkorn |
| Vinter | • Vinterhvete |
Hva er særtrekk ved de enkelte årstidene?
De enkelte fenologiske årstidene bestemmes av utviklingen av de tildelte indikatorplantene. Her er en liten oversikt:
❍ Tidlig vår:
Oppblomstringen av hasselnøtter, snøflak og snøklokker varsler begynnelsen på våren. Vintersjasminen står i full blomst. I alperegionen begynner platanlønnen å spire. Tidlig vår slutter når pilen blomstrer.
❍ Første vår:
Den første våren begynner med forsythia-blomstringen. Stikkelsbær og rips blomstrer også. Etter at bjørka og hestekastanjen har spiret følger lime, lønn og bøk. Den første våren går mot slutten med blomstringen av kirsebær, pærer og plommer.
❍ Hel vår:
Syrin- og epletrær blomstrer på full vår. Eik og agnbøk begynner å spire. Senere blomstrer de første bringebærene. Poteter og sukkerroer spirer på åkrene.
❍ Forsommer:
Engenes og jordenes blomstring når sitt høydepunkt. Svart hylle, geiteskjegg og hagtorn blomstrer. Kornet utvikler de første piggene og paniklene. Vinterrugen blomstrer. Høyet viltilbaketrukket og for allergikere begynner høysnuesesongen.
❍ Midtsommer:
Ripsene begynner å bli modne. Poteter, småbladet lime og sikori står i blomst. Vinterbyggskjæring på jordene begynner. Det tas også inn vinterhvete, havre og vinterrug.
❍ Sensommer:
Ronbær, tidlige epler og steinpærer kan høstes. Blomstringstiden for lyng og høstanemone starter. Mens kornhøsten stort sett er over, begynner den andre høyinnhøstingen.
❍ Tidlig høst:
Den svarte eldsten er i ferd med å modnes og hestekastanjene sprekker og faller fra trærne. Høstetiden begynner også for hasselnøtter. Plommer og pærer er også modne. Høstkrokusen blomstrer.
❍ Full høst:
Løvene av bøk, ask, or eller hestekastanje begynner å misfarges. Løvfall har allerede startet på frukttrærne. Poteter, kvede, epler og valnøtter høstes.
❍ senhøst:
Hvis hestekastanjen eller engelsk eik også begynner å slippe bladene, setter den fenologiske senhøsten inn. Vinterkornet vokser. Vekstsesongen er over. Med slutten av løvfallet er også senhøsten over.
❍ Vinter:
Vinteren begynner med fremveksten av høsthvete. Dvalen varer til hasselblomstringen varsler tidlig vår og den fenologiske syklusen starter på nytt.
Hagearbeid i henhold til den fenologiske kalenderen
Hvis gartneren bare følger kalendersesongene, opplever han ofte en stygg overraskelse. Jorden er fortsatt frossen og lar ikke frøet plantes. Nyplantede planter fryser i hjel fordi faren for nattefrost ennå ikke er avverget. Dette kan ikke skje dersom man måler vegetasjonsutvikling. For eksempel kan du bruke forsythia-blomsten som en guide. Da kan du strekke deg etter rosesaksen fordi det ikke lenger er fare for frost.
Hagearbeid i årets fenologiske kurs
| Sesong | kommende arbeid |
|---|---|
| tidlig vår | • Beskjæring av hekker> • Beskjæring av frukttrær • Såing av sommerblomster |
| Første vår | • Beskjæring av bærbusker • Beskjæring av frukttrær • Såing av sommerblomster • Beskjæring av roser |
| full vår | • Legging av plen • Klipp av vårblomster • Såing av sommerblomster • Løk- og knollplantersett |
| forsommer | • Legging av plen • Klipping av hekker • Klipping av vårblomstrende løker • Såing av sommerblomster • Såing av toårige planter • Høste høy • spinne honning |
| midtsommer | • Beskjæring av frukttrær • Beskjæring av bærbusker • Beskjæring av roser • Såing av toårige planter |
| Sensommer | • Beskjæring av hekker • Beskjæring av frukttrær • Planting av løk- og knollplanter • Høsting av korn |
| tidlig høst | • Beskjæring av hekker • Beskjæring av frukttrær • Legging av plen • Planting av løk- og knollplanter • Høsting av frukt |
| full høst | • Legging av plen • Planting av løk- og knollplanter • Høsting av frukt |
| Senhøst | • fullfør sluttarbeid • påfør frostvæske |
| Vinter | • Beskjær frukttrær |
Planteobservatør på jobb
Rundt 1200 planteobservatører jobber på frivillig basis og hjelper den tyske værtjenesten med å samle inn fenologiske data. Planteutviklingsdata samles inn og overføres gjennom hele vekstsesongen. Observasjonene er gjort innenfor en maksimal radius på to kilometer fra huset.
Den tyske værtjenesten gir informasjon om hvordan du går videre med observasjonen på sin hjemmeside. Interesserte naturelskere kan registrere seg der som observatører og begynne å observere plantene i den kommende vekstsesongen. Her er også en interessant video fra den tyske værtjenesten. Den forklarer viktigheten av å overvåke plantevekst for værråd og klimaovervåking:
Ved å laste inn videoen godtar du YouTubes personvernregler.
Les mer
Last inn video
Opphev alltid blokkering av YouTube
Hvis du vil fordype deg dypere i fenologi og de ti fenologiske årstidene knyttet til den, har vi tre bokanbefalinger til deg: