Bladlus: arter & forskjellige bekjempelsesmetoder

Innholdsfortegnelse:

Anonim

Bladlus – de dukker opp fra ingensteds og kan forårsake enorm skade på de elskede plantene i hagen. Her er en oversikt over typene og hvordan du bekjemper dem.

Bladlus er en av de mest kjente skadedyrene i din egen hage. De angriper både pryd- og avlingsplanter. De kommer som en overraskelse, og på et blunk tukler de med plantenes unge blader og skudd.

Denne skadedyrangrepet begynner vanligvis ubemerket i begynnelsen, men sprer seg deretter eksplosivt under optimale forhold.

Bladlusarter hjemmehørende i Europa

Rundt 850 arter av disse grådige insektene er kjent i Sentral-Europa. Noen av dem er blant de vanligste representantene i våre hager. Disse inkluderer…

Grønn ferskenbladlus

Det skjer i to generasjoner. Sommergenerasjonen er grønn i fargen og har ingen vinger. I generasjonene som er i stand til å fly, er hodet og deler av thorax svartbrun til svart.

Skadedyret lever i fersken, plommer og mirabelleplommer, men også ulike typer grønnsaker og ugress.

Svartbønnebladlus

Dette insektet danner flere generasjoner som lever i kolonier. De bevingede og uvingede jentene er bredt ovale og mørkegrønne til matt svarte i fargen. Berørte blader krøller seg sammen og skuddspissene skjever. Lusen sprer seg på bønner, poteter og kålrot, men også på viburnum og euonymus.

Stor rosebladlus

Skadedyret har en lang spindelformet kropp med svart hode. Kroppen er grønn eller rosa.

De svarte antennene er omtrent like lange som dyrets kropp og vanligvis litt lengre. Terrenget til denne bladlusen er rose, eple, pære og jordbær.

Apple Blood Louse

De vingeløse voksne dyrene er mørkebrune til mørkefiolette i fargen. I tillegg er kroppen over prøvene som bor i bakken dekket med lange, hvite, ulllignende vokstråder. Den underjordiske epleblodlusen er dekket med hvitblåttDekket med vokspartikler.

Dette elendige insektet skader eple, pære og kvede.

Andre arter av bladlus som er oppegående i hjemmehagen er:

  • den grønne eplebladlusen
  • den store plommelusen
  • ripsblærelusen
  • oleanderbladlusen
  • Sitkalaus

Den elendige pestens ondskap

Bladlus kan forårsake betydelig skade i hagen, noe som kan føre til tap av avling og kvalitet og til og med fullstendig avlingssvikt. Med snabelen sin gjennomborer de skadelige insektene plantecellene til fortsatt unge, saftige blader og skudd og suger ut den sukkerholdige plantesaften.

Siden de bare trenger en liten mengde protein i plantesaften for å leve, skiller de ut deler av den sukkerholdige saften. Dette dekker planten delvis med en klebrig saft k alt honningdugg.

Fersk honningdugg tiltrekker seg andre insekter til å nyte den. Spesielt maur er besatt av denne sukkerholdige utskillelsen og melker bladlusene. Mauren forsvarer til og med bladlusen mot angrep fra nyttige insekter.

Vind og insekter koloniserer ofte sporer av soppsykdommer på eldre honningduggavsetninger. Soppangrepet gir imidlertid ikke store skader. Alt som er igjen er skjemmende mørke muggflekker.

De flygende bladlusene utgjør et annet problem. Når nye planter koloniserer dem, kan de bli infisert med virussykdommer, som deretter kan spre seg til for eksempel frukttrær eller flerårige planter.

Forhindrer bladlus naturlig

"Forebygging er bedre enn kur", denne folkevisdommen kan også hobbygartneren bruke hvis han vil beskytte plantene sine i hagen mot en bladluspest. Den beste forebyggingen mot bladlus er å dyrke hagen på en naturlig måte. I klartekst betyr dette:

  • Unngå store klynger med lignende planter
  • Kombiner prydbusker med forskjellige stauder
  • Dyrking av blandede avlinger av grønnsaker
  • Unngå overgjødsling med nitrogen. Nitrogen stimulerer hele tiden planten til å produsere saftige unge skudd hvis saft er til fordel for bladlus.
  • Plant nasturtiums i frukttrær for å holde bladlus unna.

Snørevinger, marihøner og andre desimerer bladlus

Hjelpere i beskyttelse mot bladlus er nytteinsektene. Dette er naturlige fiender avelendig lovbryter. Til stor nytte er:

  • Lacewings
  • Mariehøne
  • snylteveps
  • Hoverflies
  • Snikmordere og andre nyttige insekter.

Noen av disse nyttige hjelperne finner seg godt til rette i hagen. Duften av kattemynte forvirrer snørevingen. Bladlusen utstråler også samme lokkemiddel som denne planten og tiltrekker flua.

Marihøner holder den i hagen hvis de finner nok mat. En liten villblomsteng med dill, ryllik, maisvalmue og bokhvete kan være en ekstra kilde til bladlus for marihøner.

Det er også lurt å sette opp nok hekkemuligheter i hagen, for eksempel en liten dødvedhekk, en snøringboks eller et insekthotell. Hvis nytteinsektene trives i hagen din, vil bladlusangrepet avta merkbart etter det første angrepet sent på våren eller forsommeren.

Samtidig formerer bladlusjegerne seg enormt på grunn av god mattilgang. På denne måten etableres en balanse i løpet av sommeren som er lett å leve med.

Hjemmedisin kan gjøre underverk

Før du tyr til kommersielt tilgjengelige plantevernmidler, anbefales utprøvde hjemmemedisiner. Med et ganske håndterbart bladlusangrep kan du allerede nå gode resultater med ostemassesåpeløsning, brennesle eller tobakksbrygg.

Plantebeskyttelse som beskytter nytteinsekter

Den såk alte spiresprayen på frukttrær om våren har vist seg å forhindre bladlusangrep. Når knoppene svulmer og de første bladspissene kan sees, behandles trærne og buskene grundig med en spirespray som er skånsom mot nytteinsekter, som «Promanal». Rapsolje, den aktive ingrediensen, trenger gjennom de minste sprekkene i barken og dekker bladlusegg og overvintrende skadedyr med en fin oljefilm, og får dem til å dø.

Plantebeskyttelse mot bladlus skal alltid være skånsom mot nytteinsekter. Hobbygartneren ønsker tross alt ikke å forstyrre den naturlige balansen mellom nytteinsekter og deres matbehov i hagen. Og slik kan du velge fra utvalget av preparater som er skånsomme mot nytteinsekter i hagefaget. Disse preparatene fungerer på basis av rapsolje eller kaliumsåpe. Det finnes for eksempel produkter som "Naturen Blattlausfrei" eller "Neudosan Blattlausfrei". Disse midlene tetter til bladlusenes luftveier, og får insektene til å kveles over tid. For å fange så mange skadedyr som mulig er det viktig at plantene sprøytes grundig fra alle kanterbli.