Når du hører begrepet "løvpiper", tror du kanskje det er en fugleart. Men meningen er en helt annen.
For å forklare begrepet arbor pipit, må man vite hva en arbor er. En arbor er merket med:
- et ly som har tak, men ingen vegger
- hageredskaper kan lagres i den
- den er ikke større enn 24 kvadratmeter
- nå og da kan det settes opp et bord eller stoler i det
- men ingen har lov til å bo i den permanent
Den juridiske situasjonen i Tyskland er veldig presis her. Låget kan ikke ha mer enn 24 kvadratmeter gulvflate. Dette inkluderer også en mulig ledig plass. Hvis noen oppholder seg i det permanent, omtales det som boareal og er derfor underlagt ytterligere lovbestemmelser.
I prinsippet kan lysthuset være et hageskur, en uteplass eller en kombinasjon av begge. Du finner dem ofte i en såk alt kolonihage.
Tips: Ikke forveksle arbor med en dacha. Dette er et helgehus med hage.
Hvordan oppsto ideen om kolonihagen?
Det er ikke klart definert når den første kolonihagen ble opprettet. Men på den tiden var det mange mennesker som lette etter et lite stykke natur borte fra sentrum og bygde en hage der. Her kunne de dyrke grønnsaker, bruke fritiden og nyte freden.
Moritz Schreber laget navnet "Schrebergarten". Universitetslektoren og doktoren fra Leipzig ble aktet av mange kolonigartnere, og derfor utviklet de også begrepet «parsellgartner» for seg selv.
Hvordan oppsto "løvpiperen"?
I løpet av framveksten av kolonihagene var det noen mennesker som anså seg for å være en bedre klasse i samfunnet på grunn av sitt eget hjem. Parsellgartnere som dyrket sine egne grønnsaker og også hadde mulighet til å finne ro i hagen sin ble derfor desto mer latterliggjort.
Slik ble den såk alte «Laubenpieper» til. Dette begrepet brukes utelukkende for å gjøre narr av folk som eier et lysthus. Det er ofte velstående byfolk som fortsatt bruker dette begrepet i dag for å beskrive slike tingHånende folk.
De uttrykker imidlertid ofte en viss misunnelse, da kolonigartneren skaper et sted i sin egen hage som ikke bare er vakkert designet, men de finner også en viss mengde fred og ro og deres egne smakfulle grønnsaker kan vokse .
Fordeler med et lysthus
Mens begrepet "surdepiper" egentlig er ment å være nedsettende, er det noen fordeler som en kolonigartner drar nytte av:
- Han har svært lave investeringskostnader for eiendommen, som er tjent inn på kort tid.
- Han kan dyrke grønnsaker i tildelingen sin som ikke er forurenset med plantevernmidler.
- Tidligere ga lysthuset bøndene et visst utbytte i tider med økonomiske flaskehalser takket være grønnsakene de dyrket selv.