Supermat er på alles lepper – i ordets sanneste betydning. For de er veldig sunne. Her nevner vi supermat som du til og med kan dyrke i din egen hage.
Et sunt og næringsrikt kosthold øker kondisjon og velvære. Dette faktum er kjent for alle. I en tid nå har ernæringsbevisste mennesker kommet over begrepet supermat i denne sammenhengen. Dette refererer til spesielt sunne matvarer hvis næringskonsentrasjon har en positiv effekt på helsen vår.
I utgangspunktet ble eksotiske frukter eller knoller k alt supermat. I dag har lokal mat lenge tilbudt tilsvarende alternativer. Mange supermat kan til og med dyrkes i din egen hage og kan derfor alltid høstes fersk og i økologisk kvalitet. Her forteller vi deg hva som gjør supermat så spesiell og hvilke du kan dyrke i din egen hage.
Supermat: Hva er det?
En bindende definisjon av begrepet kan ikke gis. Buzzword står for matvarer som sies å være av vital betydning for helsen. Supermat er spesielt rik på næringsstoffer, inneholder høye konsentrasjoner av vitaminer og proteiner eller har gjort seg bemerket som verdifulle antioksidanter.
Begrepet har til og med vært vanlig i flere tiår. Noen av effektene som sies å være supermat har blitt bekreftet i studier. En stor del av helseløftene har så langt manglet vitenskapelig grunnlag. Følgende helseeffekter er allerede vitenskapelig bekreftet:
- Supermat bidrar til å styrke hjertet.
- Supermat støtter visjon.
- Supermat fremmer fordøyelsesaktivitet.
- Supermat hjelper til med å avgifte kroppen.
- Supermat bidrar til å styrke immunforsvaret.
- Supermat påvirker hormonbalansen.
- Supermat støtter fysisk og mental ytelse.
De fleste supermat er importert til Tyskland og kan ikke dyrkes på våre breddegrader. De siste årene har imidlertid andelen lokalmat økt betydelig. Supermat fra din egenHage kan dermed dyrkes på en miljøvennlig måte, slik at du alltid har sunn lokalmat tilgjengelig. Supermat er klassifisert i følgende kategorier:
- Bær
- Seeds
- Alger
- Mallows
- Ingefærfamilie
- pseudokorn
- korn
- Roots
- Caccharaceae
- cores
- Urter
- Nøtter
Disse supermatene vokser i din egen hage
Tar du en tur i din egen hage, kan du oppleve at du har dyrket supermat som en selvfølge i mange år. Følgende liste kan tjene som et forslag for å berike sengene med sunn mat.
• Solbær:
Sorte rips har vokst i nesten alle kolonihager i generasjoner. Buskene er mer robuste enn plantene til deres røde representanter. De aromatiske bærene trives også på skyggefulle steder og kommer godt overens med surkirsebær. Etter høsting kan bærene spises rå eller lages til juice og syltetøy.
Sorte rips har et spesielt høyt C-vitamininnhold. Jern, kalium og cellebeskyttende flavonoider er også blant ingrediensene. De krydrede og aromatiske bærene har en anti-inflammatorisk og antibakteriell effekt. Naturmedisin anbefaler solbær mot utmattelse og muskel- og leddsmerter.
• Bringebær:
Bringebær hadde allerede sin plass i klosterhagene i middelalderen. Roseplantene er enkle å dyrke og formere seg ivrig. Et lett surt substrat foretrekkes. Fruktene trives spesielt godt i blandingskulturer med erter og bønner. De søte bærene spises rå eller lages til syltetøy og saft.
Selv en håndfull bringebær kan dekke det daglige behovet for vitamin C. Videre inneholder kraftbærene kalsium og verdifulle mineraler. Bringebær renser også blodet og bidrar til å forhindre kreft.
• Valnøtt:
Ikke alle kolonigartnere vil kunne plante et valnøtttre. For trærne trenger mye plass og enda mindre trær danner vidstrakte kroner på syv til åtte meter i diameter.
Valnøtten er en av de beste lokale supermatene og inneholder et høyt innhold av flerumettede fettsyrer, som motvirker høyt blodfett- og kolesterolnivå. Det høye innholdet av B-vitaminer gjør valnøtten til en verdifull nervemat. Fruktene kan lagres etter høsting og spises over vinteren.
• Portulak:
Denne ville grønnsaken fantes tidligere i mange hyttehager og har dessverre blitt litt glemt i dag. I grønnsakshagen gleder portulak med sin vedvarende vekst. De tykke kjøttfulle bladene kan høstes gjennom hele sommeren. En solrik beliggenhet er foretrukket. Frøene er bare dekket veldig tynt med jord.
Purslane gir mye C-vitamin og er rik på omega-3 fettsyrer, sink og jern. Den vitaminrike grønnsaken virker blodrensende. Portulak kan spises i en salat eller behandles som spinat. De friske bladene kan også brukes til å lage pesto eller urtesmør.
• Jordskokk:
Den nærmeste slektningen til jordskokk er solsikken. Plantene, som kommer fra Amerika, har spiselige knoller som minner om poteter, men som smaker søtere. Frøløkene kan også dyrkes i plantekasser.
Jerusalem artisjokk inneholder mange mineraler og saponiner, som er kjent for sine anti-kreftegenskaper. Siden plantene inneholder inulin, anbefales de for diabetikere. Jordskokk smaker nøtteaktig og litt jordaktig. Kan spises rå eller kokt.
• Nasturtium:
Nasturtium er ekstremt dekorativ og kan brukes til å grønne espalier. Med sine fargerike klokkeformede blomster beriker plantene hyttehagen. Svært få kolonigartnere er egentlig klar over at dette er en medisinplante.
Den høye konsentrasjonen av sennepsoljer er ansvarlig for den antibakterielle effekten. Planten har derfor status som et naturlig antibiotikum. Sennepsoljene forårsaker også den krydrede og litt skarpe smaken. I folkemedisin brukes nasturtium for å bekjempe tarmsopp.
• Fennikel:
fennikel er en av de eldste medisinske og aromatiske plantene vi kjenner til. Skjorten har en fast plass i grønnsakshagen og er viktig som vintergrønnsak. Ferdigvokste planter kan plasseres utendørs etter ishelgenene. Knollene er i slekt med spisskummen og dill og har en intens smak på grunn av de eteriske oljene de inneholder.
Innholdet av vitamin C i rå fennikel er dobbelt så høyt som i appelsiner. Kalsiuminnholdet tilsvarer det i et glass melk. Fennikel inneholder også B-vitaminer og jern. Inntak av fennikel kan styrke immunforsvaret og bringe kroppens forsvar i form. Knollene brukes mot forkjølelse og fordøyelsesbesvær og kan støtte kroppens avgiftningsprosess.
Fennikel kan spises rå i en salat eller serveres som tilbehør. Knollene er spesielt velsmakende som tilbehør til fiskeretter. Fennikelfrø brukes som te ved mageproblemer.
• vill hvitløk:
Vill vill hvitløk foretrekker å vokse i alluviale skoger. Dyrking i egen hage er også mulig uten problemer. Parsellgartnere bør imidlertid ikke forveksle skogens hvitløk med den giftige liljekonvall.
Vill hvitløk inneholder mye C-vitamin, eteriske oljer og svovelforbindelser. De essensielle oljene er ansvarlige for den intense og lett krydrede smaken. Plantens anti-inflammatoriske egenskaper gjør at vill hvitløk fungerer som et naturlig antibiotika. Å spise ville hvitløksblader har en appetittvekkende effekt.
• Gresskar:
Mange hobbygartnere bruker komposten til å dyrke gresskar. Plantene trenger næringsrik jord og god plass til å spre seg. En blandet kultur med søtmais er gunstig. Du kan velge mellom mer enn 700 forskjellige typer gresskar.
Gresskar er rikt på fiber og ekstremt lite kalorier. Den inneholder vitamin A, C og E. Smaken varierer mellom de enkelte variantene. Hokkaido-gresskaret regnes for å være det best smakende gresskaret.
Det gode: Gresskarkjøtt har en vanndrivende effekt. I tillegg gir gresskarkjerner verdifulle fettsyrer og danner grunnlaget for gresskarfrøolje av høy kvalitet. Det medisinske gresskaret brukes medisinsk. Kjernene er effektive for prostataproblemer eller blæresvakhet.
• Grønnkål:
Kale liver opp grønnsakshagen om vinteren. De frodige grønne bladene smaker best når de har hatt den første frosten. Vintergrønnsakene kan sås i mai og er blant de beste lokale supermatene. Bladene på grønnkålen brukes som grønnsakstilbehør. Vintergrønnsaker brukes også som en berikelse for smoothies.
Kale inneholder mange sunne ingredienser. Disse inkluderer mineraler og vitamin A og E. Planten gir også vegetabilske proteiner og inneholder jern, sink og magnesium. Sennepsoljene og svovelforbindelsene den inneholder gir grønnkål dens intense smak, avgifter kroppen og beskytter mot frie radikaler.
• Hvitløk:
I folkemedisin har hvitløk blitt ansett som et universalmiddel i århundrer. Å dyrke hvitløk er veldig enkelt og kan også gjøres i plantepotter eller vinduskasser.
Knollene inneholder svovelforbindelser og vitaminer og er like effektive mot bakterier, virus og sopp. De bioaktiveStoffer i hvitløksløken kan forhindre at friske celler degenererer og forårsaker kreft. Hvitløk har også en blodfortynnende effekt og har positive effekter på hjerte- og karsystemet. Knollene diskuteres også som et naturlig antibiotikum.
Plante- og høstekalender for husholdningssupermat
| supermat | Dato for såing/planting | Dato for høsting |
|---|---|---|
| Solbær | • Planting sent på høsten/våren | juli–august |
| Bringebær | • Planting om høsten | juni–august |
| Walnut | • Planting om våren | september – oktober |
| Purslane | • Planting fra mars | mai–august |
| Jerusalem artisjokk | • Planting om våren | oktober |
| Nasturtium | • Formering i potter fra februar • Såing utendørs fra mai | juli – september |
| fennikel | • Såing i april • Planting i mai | juni–august |
| vill hvitløk | • Planting fra mai | mars – april |
| gresskar | • Såing i april • Planting fra mai | september |
| Kale | • Så slutten av mai | oktober – februar |
| Hvitløk | • Planting om høsten/våren | april – mai |